Folkets historikar

Introduksjon:
Howard Zinn var ein amerikansk historikar, forfattar og aktivist. Gjennom hovudverket sitt, «A People’s History of the United States» (1980), revolusjonerte han korleis millionar oppfattar si eiga historie. Boka, som har seld millionar av eksemplar, fortel historien «nedanfrå og opp» – frå perspektivet til urfolk, slavar, arbeidarar, kvinner og andre som tradisjonell historie ofte har oversedd. Dermed er han også dissensens historikar.Han sa at «historisk sett har dei mest avskyelige tinga som krig, folkemord og slaveri, ikkje vore eit resultatet av ulydighet men av lydighet».
Nøkkeltema: Historie som eit verktøy for forandring
For Zinn er historia aldri nøytral. Han meiner alle historieframstillingar er politiske, og at oppgåva hans var å skriva ei motvekt til den hyllande «statsmannshistorien». Målet hans var å bevæpna vanlege folk med kunnskap om tidlegare kampar, slik at dei kunne ta opp kampen i dag. Det eige livet hans speglar dette: han var ein bombeflygar under andre verdskrigen som vart pasifist, ein professor som engasjerte seg i borgarrettsrørsla og Vietnam-protestane, og alltid ei røyst for sivil ulydighet.I 1968 gav han ut boka Disobedience and Democracy, om dette temaet.
Tidslinje over viktige hendingar
- 1922: Vert fødd i Brooklyn i New York, i ein arbeidarfamilie.
- 1943-45: Tenestegjer som bombeflygar under andre verdskrigen – ei erfaring som pregar synet hans på krig.
- 1956-63: Professor og aktivist ved Spelman College, eit historisk svart universitet i Atlanta. Engasjerer seg i borgarrettsrørsla.
- 1967: Gjev ut «Vietnam: The Logic of Withdrawal», ei av dei første bøkene som argumenterer for umiddelbar amerikansk trekkjing.
- 1968: Reiser til Nord-Vietnam for å henta ut amerikanske krigsfangar.
- 1971: Tek del i May Day-protestane i Washington D.C.
- 1980: Gjev ut «A People’s History of the United States». Boka vert ein massiv suksess og eit standardverk i mange klasserom.
- 2010: Døyr i Santa Monica i California.
Betydning og arv:
Arven etter Zinn er enorm, men også omstridd. Han inspirerer ei generasjon til å sjå kritisk på maktstrukturar, og Zinn Education Project arbeider aktivt for å spreia materiala hans i skulane. Samstundes har akademikarar kritisert han for å vera for einsidig, forenklande og selektiv i bruken av kjelder. Uansett standpunkt er han ubestridelig ein av dei mest lesne og innflytelsesrike historikarane i USA, som set «folket» i sentrum av den historiske forteljinga.
Les meir:
- På dissens.no: Les om Zinn i aksjon i [Dissens i bilder: May Day-protesten 1971.
- Zinn Education Project
- Folkets historie kan du kjøpa på Akademika
- Disobedience and Democracy kan du kjøpa på Norli.